S.O.S Tantevakten!

Min svigerinne har de siste fem årene vært rimelig opptatt av arkitektstudier, og det siste året var meget intenst. Så intenst at familie bursdager og andre sammenkomster falt litt utenom pensum kan man si ;)
Vi bor i samme gate, men vi har et VELDIG avslappet forhold til å besøke hverandre i våre travle hverdager. Vi føler vi pleier kontakten ved å se hverandre komme og gå, på en måte. For et par uker siden var mannen i Oslo, og jeg måtte på lydsjekk før en spillejobb. Desperat etter barnevakt, fikk jeg svigerinnen min, vi kan kalle henne Agnes, til å komme å sitte. Hun hadde ikke sittet barnevakt for ungene så lenge Lissie på tre kunne huske iallefall, men hun er ganske sprek og innyndende, så vi regnet med at dette skulle gå flott. Babyen var lagt da hun kom, og de to eldste satt og spiste kveldsmat. Ungene kissa meg god natt og jeg dro. Når jeg kom hjem et par timer senere fikk jeg vite at Lissie hadde blitt helt vill og gal når "tante Agnes" skulle legge henne. All innynding og smiger som hun hadde manipulert seg frem i livet på de siste 38 årene var plutselig ikke verd en krone. Lissie skulle ha mamma til å legge henne! Etter en god halvtime hadde treåringen endelig kapitulert av utmattelse.

Dagen etter ved frokosten spør jeg Lissie om hun hadde vært sint når hun skulle legge seg kvelden før, og hun svarte ja, for hun ville at mamma skulle legge henne. Jeg prøver å familiegjøre situasjonen og sier;" ja men det var jo bare tante agnes!"
Lissie svarer kontant, veslevoksent og selvsagt;" JAH, lige isse hu jentå der!" :D

Tante Agnes, som fant trøst i å bli kalt jente, har fått jobbe hardt de siste ukene for å komme inn igjen i varmen, men jeg tror det kan ta litt tid før hun får sitte barnevakt igjen, vi kan jo risikere at Lissie neste gang sier at hun isse har lov til å snakke med flemmede ;D