Kom sent hjem i går natt fra spillejobb og skulle få sove lenge søndag, men sjokket var stort når kl var 1450 når jeg våknet! Hadde sovet i 12 timer, riktig nok litt avbrutt av amming osv, men jeg tror ikke jeg har sovet til så langt på dag siden før vi fikk ungene! Litt forfjamset over at jeg hadde sovet gjennom både frokost og lunsj, sto jeg opp til middagstid! Men middagen sto riktignok ikke på bordet denne dagen. Mannen satt bare i sofaen og himlet med øynene der jeg kom inn med bustete hår, den vannfaste showsminken bare veldig delvis inntakt, og spurte hvorfor han ikke hadde vekket meg. Han stilte bare spørsmålet tilbake til meg om det virkelig var nødvendig med vekking kl tre på ettermiddagen.....egentlig et veldig godt spørsmål...
Ja ja, så der satt vi og tenkte vi måtte jo få noe ut av dagen. Mannen foreslo en liten tur ut å gå, og det er ikke noe vi er så flinke til, så jeg heiv meg på i forsøk på å redde æren etter søvnblemma. Men når McDonald's reklamen suste over skjermen, viste Lissie på 3 at hun er sin mors datter, et lett bytte for mat og reklame. Så etter et lite trassanfall og noen krokodilletårer ble det bestemt at vi skulle gå tur til McDonald's! Mannen ville helst sykle og var redd for regn, men jeg viste til fin himmel og fant fram vognen til de to små. Vi hadde en fin tur, riktignok med litt direkte klaging fra Allie på 7 og indirekte fra mannen på 35, men vi kom omsider fram til målet. Mens vi sitter og spiser kikker jeg ut vinduet, og der har himlens sluser åpnet seg. Det detter ned i bøtter og spann slik det kun på vestlandet kan! Mannen sitter med "hva sa jeg" blikket, men jeg nekter å innrømme nederlag og sier, vi får vente litt å se hva som skjer! Og hva er det værste som kan skje? At vi blir våte, men hjemme har vi tørre klær og varme sier JEG! Alle som kjenner meg vet at jeg er motstander av at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Visst finnes det dårlig vær, og det lo av meg der det datt ned utenfor vinduet på McDonald's! Men konkurranseinnstinkt og utholdenhet lønner seg, så når vi gikk hjem var det opphold ute, og en selvgod sol i mitt indre! Helt til vi kom 400 meter fra huset og det begynte å både regne og hagle! Men tro det eller ei så var det bare forfriskende, og fristet til gjentagelse. Vel inne sier jeg til mannen og ungene, "DETTE må vi gjøre oftere!" Han mumler tilbake;" ja, hvis noen klarer å komme seg opp før tre ja" ;D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar