Hvem skrudde på lyset??

En ukes sykeleie er over, og mannen er fullt tilbake på jobb. Jeg sto opp, dusjet, og skulle kle meg. Klar for dagen åpnet undertøysskuffen....hæ? Hvor er trusene mine? Ja,ja, hvis i nøden fanden spiser fluer, så får vel jeg i nøden trekke på meg den rosa g-strengen som, så vidt, overlevde 90 tallet på grunn av "tenk hvis", tenkte jeg. Litt ukomfortabel trekker jeg litt i strengen, gjør noen ufrivillige plièe'er, og håper jeg innen de neste minuttene ikke får gnagsår og vil glemme at den er der. Så drar jeg ut strømpeskuffen...hæ? Hvor er strømpene mine? Hvor er mannen sine? Vi deler strømpeskuff siden han har små føtter til å være mann, for jeg har ikke store til å være kvinne! Hvordan ser vi forskjell? Hans har små sagspon-rester i sine. Aaanyway, ja, ja tenker jeg, og trekker på meg de himmelblå frottè strømpene vi fikk på en flytur for mange år siden. De er av typen så "økonomisk utformet" at de har droppet hæl, who needs it anyway? Mens strømpene sklir i sirkel rundt føttene går jeg inn på soverrommet og åpner klesskapet...hæ? Hvor er buksa mi?, hvor er skjorta mi? Det eneste jeg finner er munnspillet med fire toner i, og jeg begynner med gru å gå tilbake til badet/vaskerommet. Jeg stålsetter meg og åpner skittentøysskapet, ja for vi trenger faktisk et helt skap, og klærne roper til meg; " Siw!! Hvor i huleste har du vært den siste uka!?! We're dyin' here! Det er trangere her enn på IKEA på en lørdags formiddag, fotball-strømpene til mannen din stinker ut hele skapet og jeg har en flekk oppi ermet mitt jeg helst ikke vil analysere, og kan du være så snill å få treåringen til å slutte å skvette i trusene!" Og der er jammen både trusene, strømpene, buksene, skjortene, klutene og hele forrige uke! Ja, ja, så var det som en eller annen bergenser sang; "på an igjen"...