Ut på tur?

Min mor, og barnas mormor, har vært på besøk i Julen, og i morges tok hun toget tilbake til østlandet. Treåringen Lissie sto ikke opp før etter hun hadde dratt, og jeg spurte henne når jeg sto opp (etter henne igjen ;) ) " har mormor reist nå?" Lissie svarer litt snurt:"Jaaa!"...og fortsetter på sin brede stavanger dialekt;"kan du kjøra meg då?" Jeg svarer;"Hæ? Hvor da?" Selvsagt og casual svarer hun:" Te Oslo"
Da er det jo bare å finne fram nøklene og hive seg i bilen ;D

Godt at man kan le i ettertid!

Var i byen med to små, etter nok en søvnløs natt. Skulle bare kjøpe sånne søte små pepperkakeformer på halv pris, gikk en runde i byen, og vips var de borte. Etter å ha saumfart hele vogna og hele den digre veska full av alt slags rot, uten hell, går jeg og kjøper nye ( hadde da bet full pris tilsammen, so much for a bargain) men må da stå 20 min i kø!!! fordi de kun har èn ansatt i hele butikken på christiania glassmagasin midt i julerushet. ER DET MULIG!?! I ettertid kan jeg synes synd på damen i kassen, men der og da har jeg null sympati for dårlig service. Skal rekke juleavslutning på Allie sin SFO, og kommer selvfølgelig midt i vaktskiftet på bussen, og ti tusen bussere som skal av og på, på alle stoppene. På bussen ringer mobilen fra den digre veska full av alt slags rot, og jeg prøver febrilsk å finne den mens jeg irriterer meg grønn over at jeg ikke bare legger mobilen på samme sted hver gang. Mobilen ringer mens jeg drar opp bleier, en baby rangle, kvitteringer fra 2008, en barnehanske som jeg har lett etter siden "partneren" ligger i skuffen hjemme, mobilen fortsetter å ringe, kroppstemperaturen stiger, og jeg ber i mitt stille sinn Gud forbarme seg over meg. DER er den!! Og der stoppet den å ringe... Jeg ringer mannen opp igjen og kjenner jeg er sur og bitete. Han er heller ikke framme og forestillingen skal begynne kl 15 som er i dette minutt. To min senere går jeg av bussen og må springe opp en lang bakke til skolen. Løpende med tvillingvogn på islagt fortau, kjemper jeg mot gråten og livet som går i mot meg!! Jeg gikk glipp av første sangen på forestilligen til eldstedatteren, men får med meg resten av showet med blodsmak i munnen, smerter i brystet, og svettelukt under armene. Og vi skulle ønske og tro at historien ender fint der, men så skal jeg trille hjem fra skolen, for mannen hadde ikke plass til vognen i bilen. Nå vet jeg hvordan Maria må ha følt det når hun etter DEN reisen ikke fikk plass i herberget... Aaaanyway, to minusgrader i Stavangers fuktige klima føles som 20 kuldegrader i østlige strøk, og hendene verker etter et par minutter på den laaange ti minutters turen hjem. Jeg har et par hansker i den digre veska full av alt slags rot og begynner å rote nedi med den ene hånden mens jeg fortsetter å trille og styre vognen i hurtig tempo hjemover. De sier at den som leter skal finne, og jeg finner! Jeg finner bleier, servietter, lipgloss, minnepinne, en tom tyggis-ekse, en kork, men ikke hanskene!! I et desperat øyeblikk vurderer jeg opp i mot hverandre varmen fra å ta to bleier å feste rundt hendene, og hvor flaut det ville vært om jeg treffer på folk på veien....jeg trekker ermet så langt ned over knokene som mulig og begynner å småløpe i stedet! Så sånn ble dagen..... men det går bra nå altså ;D

Kom inn...

Siden førjuls-stresset har tatt meg i år også, har det blitt lite overskudd til blogging i desember. Derfor alle disse interiørbildene. Men jeg har en haug av historier på lager, som får vente til det nye året! I mellomtiden skal dere få kikke litt inn hos meg igjen ;D



Så her sitter jeg da, kveld ut og kveld inn ;)



Dette er et sengeteppe mamma heklet for over 30 år siden, og jeg synes det gjør sofaen litt mykere



Ja, synes det ble koselig i vinduet, jeg...



EEEELSKER Lisbeth Dahl!!



Denne laget jeg selv for noen år siden, men synes ikke bildet gir det rette inntrykket ;D



Dette skapet fikk jeg gratis på byttebua på gjenvinningsstasjonen her. Med noen strøk maling ble det jo riktig så koselig :D



Denne kulen fikk jeg av noen amerikanske venner av familien, og er helt utrolig koselig. Den spiller julemusikk mens toget går rundt og rundt, og snøen daler når du snur på den. Skikkelig Disney! ;D

Tid for omtanke...

Her er vår alternative kalender som ungene har. Det er en skuffe-kalender som jeg legger en lapp oppi med dagens "gave". De trekker hver sin dag, babyen får være med fra neste år av, så nå er de to som trekker annenhver dag, og hver tredje dag sammen. Ca en tredjedel av kalenderen er ting til barna som de trenger, feks. hårstrikker, spenner, dusjsåpe o.l, en tredjedel består av opplevelser som teaterbilletter, kino, baking, pynting av pepperkake hus, juleverksted,o.l, og siste tredjedel er "noe å gjøre for andre". Denne biten innholder feks. å lage og sende julekort, rydde, og gi bort leker til frelsesarmeen, besøke oldemor med en førjulshilsen, lage julepynt til besteforeldre, lage middag til noen vi kjenner som har godt av å slippe en dag, og gå med en førjulshilsen til en gammel nabo vi ikke kjenner. Dette er blitt en kalender som skaper en fin harmoni mellom det å få og det å gi. Ungene er ikke lei av pakker med masse skit, som de aldri leker med, før jula begynner. De får se gleden andre viser når vi gjør noe for dem som de ikke hadde ventet, og de får hyggelige opplevelser sammen med familien selv også. Dette kan anbefales i dagens få få få, mer, mer, mer samfunn ;D

En liten titt inn til meg...

Dette er barneskoene mine og dagboken min fra jeg var liten, søte minner...




Elsker frost, og dette gir meg litt av den frostfølelsen ;)




Her er min versjon av norgesglasslyktene som etterhvert har blitt veldig populære ;)



Ingenting varmer som et brennende hjerte...

Kalender til pynt..

Fant ikke ledig veggplass til å henge opp ungene sine sjokoladekalendere, så jeg tok en ramme, spraymalte den hvit, og satte oppå sjenken med kalenderene side ved side bak...synes det ble riktig så koselig i min disney juleverden ;)



et lite nærblikk..

Baby i babyborn badebalje...prøv å si det fort ;)

Fant plutselig et supert nytt bruksområde for 7 åringens babyborn badebalje. Har hatt problemer med å få tatt en dusj om morgenen, uten å være svett av stress når dusjen er over, og en klissvåt unge som har krabbet etter meg fullt påkledd inn i dusjen.



...not a problem anymore...vel, med mindre du ikke spør babyborn dukken da..;)

Å Jul med din glede...

Jepp, jeg er en av de som ELSKER fargede lys og amerikansk jul all the way! Kall det harry, tacky, eller wacky, I don't care, her er det Disney jul for alle penga ;) Og ungene de elsker det, og får ikke julestemning av mindre. De er med andre ord godt indoktrinert :D
Farger, farger og mer farger er tema i Julehuset, som venner kaller det. I et hus som til vanlig er blitt meget hvitt, blir julen en veldig kontrast til hverdagen ellers. Mens juletoner fra Kenny & Dolly suser over anlegget og fører meg rett inn i julestemningens verden, er vi i gang med pyntingen for alvor! Men tro ikke at du ser lysende nisse med rudolf på taket vårt, for ett sted setter mannen foten ned! ;)

Så hysterisk morsomt enkelt...

En koselig gave til SOS Tantevakten til hennes bursdag



Når man først er i gang...

Et pust i bakken...

Utrolig fort tiden går, tenk nå er du snart ett år...

S.O.S Tantevakten!

Min svigerinne har de siste fem årene vært rimelig opptatt av arkitektstudier, og det siste året var meget intenst. Så intenst at familie bursdager og andre sammenkomster falt litt utenom pensum kan man si ;)
Vi bor i samme gate, men vi har et VELDIG avslappet forhold til å besøke hverandre i våre travle hverdager. Vi føler vi pleier kontakten ved å se hverandre komme og gå, på en måte. For et par uker siden var mannen i Oslo, og jeg måtte på lydsjekk før en spillejobb. Desperat etter barnevakt, fikk jeg svigerinnen min, vi kan kalle henne Agnes, til å komme å sitte. Hun hadde ikke sittet barnevakt for ungene så lenge Lissie på tre kunne huske iallefall, men hun er ganske sprek og innyndende, så vi regnet med at dette skulle gå flott. Babyen var lagt da hun kom, og de to eldste satt og spiste kveldsmat. Ungene kissa meg god natt og jeg dro. Når jeg kom hjem et par timer senere fikk jeg vite at Lissie hadde blitt helt vill og gal når "tante Agnes" skulle legge henne. All innynding og smiger som hun hadde manipulert seg frem i livet på de siste 38 årene var plutselig ikke verd en krone. Lissie skulle ha mamma til å legge henne! Etter en god halvtime hadde treåringen endelig kapitulert av utmattelse.

Dagen etter ved frokosten spør jeg Lissie om hun hadde vært sint når hun skulle legge seg kvelden før, og hun svarte ja, for hun ville at mamma skulle legge henne. Jeg prøver å familiegjøre situasjonen og sier;" ja men det var jo bare tante agnes!"
Lissie svarer kontant, veslevoksent og selvsagt;" JAH, lige isse hu jentå der!" :D

Tante Agnes, som fant trøst i å bli kalt jente, har fått jobbe hardt de siste ukene for å komme inn igjen i varmen, men jeg tror det kan ta litt tid før hun får sitte barnevakt igjen, vi kan jo risikere at Lissie neste gang sier at hun isse har lov til å snakke med flemmede ;D

"Kjernesunn" familie på spasertur til..

Kom sent hjem i går natt fra spillejobb og skulle få sove lenge søndag, men sjokket var stort når kl var 1450 når jeg våknet! Hadde sovet i 12 timer, riktig nok litt avbrutt av amming osv, men jeg tror ikke jeg har sovet til så langt på dag siden før vi fikk ungene! Litt forfjamset over at jeg hadde sovet gjennom både frokost og lunsj, sto jeg opp til middagstid! Men middagen sto riktignok ikke på bordet denne dagen. Mannen satt bare i sofaen og himlet med øynene der jeg kom inn med bustete hår, den vannfaste showsminken bare veldig delvis inntakt, og spurte hvorfor han ikke hadde vekket meg. Han stilte bare spørsmålet tilbake til meg om det virkelig var nødvendig med vekking kl tre på ettermiddagen.....egentlig et veldig godt spørsmål...
Ja ja, så der satt vi og tenkte vi måtte jo få noe ut av dagen. Mannen foreslo en liten tur ut å gå, og det er ikke noe vi er så flinke til, så jeg heiv meg på i forsøk på å redde æren etter søvnblemma. Men når McDonald's reklamen suste over skjermen, viste Lissie på 3 at hun er sin mors datter, et lett bytte for mat og reklame. Så etter et lite trassanfall og noen krokodilletårer ble det bestemt at vi skulle gå tur til McDonald's! Mannen ville helst sykle og var redd for regn, men jeg viste til fin himmel og fant fram vognen til de to små. Vi hadde en fin tur, riktignok med litt direkte klaging fra Allie på 7 og indirekte fra mannen på 35, men vi kom omsider fram til målet. Mens vi sitter og spiser kikker jeg ut vinduet, og der har himlens sluser åpnet seg. Det detter ned i bøtter og spann slik det kun på vestlandet kan! Mannen sitter med "hva sa jeg" blikket, men jeg nekter å innrømme nederlag og sier, vi får vente litt å se hva som skjer! Og hva er det værste som kan skje? At vi blir våte, men hjemme har vi tørre klær og varme sier JEG! Alle som kjenner meg vet at jeg er motstander av at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Visst finnes det dårlig vær, og det lo av meg der det datt ned utenfor vinduet på McDonald's! Men konkurranseinnstinkt og utholdenhet lønner seg, så når vi gikk hjem var det opphold ute, og en selvgod sol i mitt indre! Helt til vi kom 400 meter fra huset og det begynte å både regne og hagle! Men tro det eller ei så var det bare forfriskende, og fristet til gjentagelse. Vel inne sier jeg til mannen og ungene, "DETTE må vi gjøre oftere!" Han mumler tilbake;" ja, hvis noen klarer å komme seg opp før tre ja" ;D

Forts. på mannen som stelte hjemme!

En av de påfølgende dagene etter at jeg var kommet meg til hektene igjen etter sykdom, men fortsatt ikke ajour på hjemmefronten, sendte jeg Lissie inn på badet for å finne seg et par strømper i skuffen sin. Fra sengen hører jeg treåringen i sjokk og vanntro utbryter:" TRE sokker hadde jeg! Jeg vil ha MANGE!, kom å se!!"
Til informasjon er nå strømpeskuffen bugnende igjen ;D

Nothing more to say really...

Hvem skrudde på lyset??

En ukes sykeleie er over, og mannen er fullt tilbake på jobb. Jeg sto opp, dusjet, og skulle kle meg. Klar for dagen åpnet undertøysskuffen....hæ? Hvor er trusene mine? Ja,ja, hvis i nøden fanden spiser fluer, så får vel jeg i nøden trekke på meg den rosa g-strengen som, så vidt, overlevde 90 tallet på grunn av "tenk hvis", tenkte jeg. Litt ukomfortabel trekker jeg litt i strengen, gjør noen ufrivillige plièe'er, og håper jeg innen de neste minuttene ikke får gnagsår og vil glemme at den er der. Så drar jeg ut strømpeskuffen...hæ? Hvor er strømpene mine? Hvor er mannen sine? Vi deler strømpeskuff siden han har små føtter til å være mann, for jeg har ikke store til å være kvinne! Hvordan ser vi forskjell? Hans har små sagspon-rester i sine. Aaanyway, ja, ja tenker jeg, og trekker på meg de himmelblå frottè strømpene vi fikk på en flytur for mange år siden. De er av typen så "økonomisk utformet" at de har droppet hæl, who needs it anyway? Mens strømpene sklir i sirkel rundt føttene går jeg inn på soverrommet og åpner klesskapet...hæ? Hvor er buksa mi?, hvor er skjorta mi? Det eneste jeg finner er munnspillet med fire toner i, og jeg begynner med gru å gå tilbake til badet/vaskerommet. Jeg stålsetter meg og åpner skittentøysskapet, ja for vi trenger faktisk et helt skap, og klærne roper til meg; " Siw!! Hvor i huleste har du vært den siste uka!?! We're dyin' here! Det er trangere her enn på IKEA på en lørdags formiddag, fotball-strømpene til mannen din stinker ut hele skapet og jeg har en flekk oppi ermet mitt jeg helst ikke vil analysere, og kan du være så snill å få treåringen til å slutte å skvette i trusene!" Og der er jammen både trusene, strømpene, buksene, skjortene, klutene og hele forrige uke! Ja, ja, så var det som en eller annen bergenser sang; "på an igjen"...

Mannen som stelte hjemme

Javel, så skulle det en streptokokk infeksjon til, for mannen å leve som kona i noen få dager. Og hvordan klarte han seg...jo jeg må si han imponerte stort ved å la kona sitt ve og vel komme først. I tillegg var skolejenta også syk, men henne, sendte han på skolen tirsdag med halspastiller i sekken og kryssede fingre for at feberen ikke skulle stige igjen. Det var tydeligvis nok med èn pasient og to små barn, i tillegg til å stelle jobben fra pc'en på kjøkkenbordet. Hva som skjedde mens kona sov, vet ingen, men hun fikk iallefall sove, og ingen hadde blåmerker når hun sto opp. Det ble pizzabakeren til middag et par dager, men så glimret han til med å kokkelere på kjøkkenet i går ettermiddag. Spent ventet kona på resultatet, og ut kom mannen med makaroni med ketsjup, og stekte pølser! Og ungene...STORfornøyde! Kunne ikke skryte nok av pappa, som visst nok er en mye bedre kokk enn mamma. Jeg har hørt at unge ganer ikke er ferdig utviklet enda, så jeg skal la den fare! Alle var fornøyde og formen til kona stigende. Mannen gledet seg til å gå på jobb dagen etter, og eneste som sto i mellom mannen og friheten, var natten. Den ble tilbrakt ved å springe fram og tilbake mellom rommene til de to minste, og forsøke å ikke vekke skolejenta, mens kona....for siste gang i denne omgang, sov sin søte søvn med to skumpropper dyttet laaangt inn i ørene!

Skolelim, eller skjønnhetsprodukt....

Ja takk, begge deler!
I dag prøvde jeg ut et tips jeg plukket opp på et amerikansk talk-show, og jammen fungerte det ikke også ;)
Smør inn nesen, ja nesen, med et passe lag skolelim,(prøv deg frem) og vent til det tørker. Begynn på den ene siden av neseboret og trekk forsiktig av, og vips...så har du fjernet flere herlige hudormer fra nesen, og du er klar til å begynne å lime glansbilder på fyrstikk-esker ;D

Det virket faktisk haha, hvem har sagt at ikke billig er bra!

Svin eller ikke svin, det er spørsmålet!

Svinet hadde visst ikke lagt ruta til min dør alikevel, viser seg mest sansynlig å være en aldri så liten, kraftig streptokokk infeksjon i halsen! Formen er fortsatt litt medtatt, men alikevel stigende :D

Ha en strålende dag!

Midlertidig ute av drift

I'll be back!

Inspirert!

Jeg ble så inspirert av alle de fine fyrstikkeskene som ligger ute på bloggene, så jeg måtte jo se om dette var noe til og med JEG kunne få til ;O
Fant frem saks, papir, lim, glansbilder og hyssing..og voila...ble jo riktig så fint!



Dette her er virkelig julegave-prosjekt for dummies ;) Alle kan klare dette, og det er jo til og med MYE finere enn do-rull nisser ;)

Takk til mi-rachel & lovepeacepionies for inspirasjonen ;)

Glansbildene kjøpte jeg på Nille for kr 20,- Det var en pakke med to ark med en del bilder i forskjellige størrelser. Og hyssing og ark, på Clas Ohlssons..skrives det sånn...hm



Happy projecting ;)

Pablo goes to Africa - kjapt og godt!

Her er også en selvkomponert liten middagsrett som er gjort unna på 15-20 minutter om du er sånn passe effektiv. Perfekt for de dagene du kommer heseblesende inn døren, og må ta for deg av det du har i huset, for å få middag på bordet innen ungene kommer stormende. Jeg sverger til alltid å ha karbonadedeig i fryseren, og det er mye å spare ved å handle karbonadedeigen på tilbud. Pga det lave fettinnholdet tåler den godt å bli liggende noen mnd uten å få den irriterende "jeg har vært fryst" smaken ;)Det er bare å poppe den inn i mikroen for rask tining.



Pablo goes to Africa ;)
(4 pers, 2 store og 2 små;))

4 dl couscous helles oppi 4 dl oppkokt vann tilsatt salt, 1/2 pk tacokrydder, og 3 ss olje. Sett på lokk og sett dette til side og start på resten.

400g karbonadedeig stekes godt
1/2 pk Taco krydder helles i
2 ss Paprikapulver
1/2 ts pepper
1 dl vann tilsettes
1/2 blokk hønsebuljong røres inn
Smak til med salt
La vannet koke inn

Stek paprika og løk kuttet i biter i litt olje, til ønsket konsistens. Jeg foretrekker at det er litt "knas" igjen i grønnsakene, så her får de seg kun en kjapp gjennomvarming
(Man bruker det man haver, så har du ikke disse grønnsakene, så tar du det du har)

Bruk en gaffel til å "fluffe" opp couscous'en før du tilsetter karbonadedeigen og grønnsakene.
Serveres med fordel med litt rømme eller kesam, salsa og tortilla chips!

Happy eatin'

Du kan godt få litt...

I går kveld kom jeg over ei som hadde laget eplekake og lagt ut bilde av den på bloggen. Ti minutter senere befant jeg meg som slave av "reklame" på kjøkkenet og disket opp min egen lille porsjons-eplepai. Ferdig på 15 minutter, og spist opp på ett ;) Uansett, mens den sto og kjølte seg ned kommer mannen hjem fra trening og kjenner lukten som har bredt seg ut i gangen.



Hva er det du har laget?", sier han.
"Eplepai" sier jeg og angrer allerede på at jeg ikke fulgte instinket og laget en ekstra til ham når jeg først var i gang.
"Har du bare laget en?"
"Ja, jeg trodde ikke du ville ha...Jeg trenger ikke hele, du kan få litt?" byr jeg av høflighet og håper han sier nei.
"Nei du kan få litt av meg!" sier han lattermildt.
Jeg spiser mens jeg oppdaterer meg på Facebook, og plutselig går det opp for meg at det kun er en liten bit igjen...



"Vil du ha resten? Jeg glemte meg bort" sier jeg forklarende.
"Nei takk, du kan spise sikkelet selv" sier han for å gi meg dårlig samvittighet, noe han klarer.
"Jeg kan godt lage en til deg"....noe jeg egentlig ikke mener, men jeg vet jo at han kommer til å si nei. Men jeg ser på han i det jeg sier det, at han har bestemt seg for å ta meg på ordet denne gang, og angrer allerede på bake-bløffen...
"Ja takk!" sier han med et lurt smil.
Jeg ler litt nervøst og vet han har avslørt bløffen mens jeg fortærer den siste skjeen. Så klarer jeg å si:" Du har ikke lyst på en gang egentlig!"
Han svarer med et smil;" Det var det du satset på!?!"
Jeg ser for meg med et gru å måtte gå inn igjen på kjøkkenet og lage en til, noe som egentlig ikke frister så veldig, og spør igjen med skepsis i stemmen; "Vil du egentlig ha?"
"Neeei da", får jeg til svar, og jeg puster lettet ut over at min bedragerske kontrakt med djevelen er brutt! Takk Gud, .. og ektemann!

Oppskrift
1/2 eple kuttet i små biter og lagt oppi en liten Creme Brulee form/ramekin
Litt sukker og kanel over
Smuldre en toppet spisekje med smør med litt hvetemel, og dryss over eplene.
Litt kanel og sukker på toppen, inn i ovnen på 225 grader i ca 15 min, og mmmm!

Smart tips til en ryddigere hverdag

Dette er nok et supert tips jeg fikk av en super mamma. I løpet av dagen drar ungene med seg all slags småleker rundt omkring i huset. For et par dager siden fikk jeg oppleve at det som skjer på film faktisk ikke bare kan skje på film. I et hektisk øyeblikk i leggetiden, suste jeg rundt i underetasjen som en flue som er i ferd med å ende sine dager, hendene fulle av brettede klær som skulle legges bort og myndig tone som beordret ungene inn på rommene. Myndigheten fikk seg en sprekk da jeg med ett gikk ned i knestående før jeg veltet overende og alt i hendene lå strødd rundt meg. Ungene lo seg skakk i hjel og jeg hoppet opp med et sint uttrykk klar til å kjefte. Men jeg klarte ikke annet enn å le selv når jeg oppdaget at jeg nettopp hadde hatt tulling-rollen i en dårlig amerikansk familiefilm, og tråkket på en rød Cars-brannbil som ungene hadde latt bli liggende etter endt lek. Kunne jo egentlig gått ganske ille, men jeg fikk da forklart ungene med bruk av praktisk eksempel hva som kan skje når man ikke rydder opp lekene etter seg!
Og her er tipset! Sett en liten dekorativ kurv til hvert av barna i trappen, eller på annet egnet sted. Så er det bare å hive tingene oppi etterhvert som du kommer over de. Derfra er det barnets ansvar å tømme kurven hver kveld, og legge sine ting tilbake på sin plass! For de med smale trapper, eller de som er trappeløse, så kan man henge opp søte små stoffposer på gelenderet eller annet egnet sted, dette vil gjøre samme nytten. Ikke bare gjør dette ryddingen lettere for deg, men barna lærer selv å rydde etter seg, og ha ansvar for sin egen kurv/stoffpose. MEN, for at dette skal fungere godt er det viktig at barna vet hvor tingene hører hjemme, slik at de ikke blir liggende å flyte på rommet. Lykke til!
(Posene og kurven er fra IKEA)

Helt fortapt!

Så hendte det som vi alle frykter...pc'en kræsja! Akkurat når jeg skulle starte på oppsummering av gårsdagen, like etter jeg hadde lastet ned alle bursdagsbildene og filmene og slettet de fra kameraet. Hjertet banket, pulsen steg, og det ble etterhvert vanskeligere å puste. På ett sekund ble skjermen sort, og jeg fullstendig avkuttet fra omverden, slik jeg kjenner den! Når samtidig mobilen, som samme dag var hentet fra service, viste seg å ikke være feilrettet slik som verkstedet påsto, ble dette rett og slett litt for isolerende, og altfor mye å ta innover seg. Hva nå? Hva skulle jeg nå finne på? Butikkene var stengt, avisen var allerede lest, og kl 2100 på en lørdags kveld er ikke program-utvalget på TV heller det beste. Jeg befant meg i en tilværelse uten mulighet for direkte kontakt med min teknologiske omverden. Så hva gjorde jeg? Jeg ryddet kjøkkenet etter Bursdagen - del II. Fikk tømt og satt på oppvaskmaskinen, ryddet og vasket benkeplatene og bordene, støvsuget, og ryddet bort tomme brusflasker og krøllete gavepapir. Deretter fikk jeg tømt oppvaskmaskinen nok en gang, slik at den sto tom og klar for en ryddig morgendag på kjøkkenet. Da huset igjen skinte i all sin prakt, og ikke viste tegn til tidligere invasjon, gled jeg ned mellom de myke putene i hjørnet av sofaen. Og der, ble jeg sittende og bla i alle mine gamle og koselige BoligPluss interiør-blader, og fant masse inspirasjon til små endringer i heimen....kanskje PC kræsj ikke alltid er så æsj likevel...
(blogger nå fra min noe tregere og eldre, men herlig Ferrari røde acer pc inntil videre, i tilfelle du lurte)

En prinsesse med dagens rosa fangst!

En lykkelig treåring med dagens beste presang, og en enda lykkeligere storesøster som endelig får ha sin i fred ;)

Birthday - part II

Så var det på'n igjen! Kake nr 2 er i ovnen, og lukten sprer seg som en deilig parfyme i huset. Klokken er bare 1030, men jeg føler jeg har vært oppe i en halv evighet allerede, og det har jeg jo også for Lissie var ferdig med å sove kl 0700. Det ble ekstra ille siden jeg ikke var i seng før kl 0200 i natt. Så her sitter jeg som en zombie og gruer meg til å starte på den store opprydningen og husvasken før inntoget starter kl 13. Kanskje jeg skulle bedt de komme litt senere heller...nei, den brukte jeg opp på forrige selskap. Siden jeg satte meg ned for å skrive har jeg vært oppe og avverget to slosskamper, tatt en veldig "stor" edderkopp, meglet over en ball, hentet potetgull som avledning og nikket og smilt opp til flere ganger, og latet som jeg har fått med meg det som ble sagt. Nå maser Lissie om cola, men hun trengte ikke være tre år for å skjønne når man skal spørre mamma om ting hun har lyst på, men som det egentlig ikke er tiden for nå. Det er en kunst hun har mestret lenge. Lille baby DeeDee, også kallenavn basert på ikke døpt navn, på 10 mnd har lært seg å reise seg inntil sofaen og står ved siden av meg og strekker armen inn og trykker i vei på de tastene hun rekker på PC'en mens jeg skriver. Jeg setter henne ned, og hun kommer tilbake før jeg rekker å rette opp skadene. Det må vel være en blogger i henne som vil ut tenker jeg. Mannen sover, men det nærmer seg tid for å stå opp; HURRA! Da skal han få blåse og henge opp ballongene, for jeg er ør nok i hodet som det er. Allie har en ball som er festet til en strikk, og den svinger hun rundt seg med stor fart selv om jeg de siste ti minuttene har bedt henne holde opp i frykt for at flatskjermen eller hodene til de to små skal ryke. Og der var hun i gang igjen og jeg roper:"HALLO! ALLIE!!??! Allie svarer helt uforstående:" Ka??" " Så går det to sekund og så roper Lissie:"HALLO! ALLIE!!??! Og nå er det i gang igjen mellom Lissie og Allie, og min daglige kamp om fred og fordragelighet er i gang. Ha en herlig lørdags formiddag, jeg har en brann å slukke..

Rosa drømmer

Et supert tips jeg fikk av en venninne, og passer til alle med små barn som skyr leggetid. Det er ikke alltid barna ser barne-tv om kvelden, og da er det ikke bare bare å si at "nå er barne-tv slutt så nå må dere legge dere". Vi kan jo heller ikke si "nå er klokka syv og det betyr leggetid" De kan jo ikke klokken, og har ikke samme tidsbegrep som oss. Så vi har kjøpt en nydelig rosa prinsesse klokke og stilt den inn på 18.45. Når den ringer hver kveld så betyr det leggetid, noe som de enkelt kan forholde seg til ;o)

Selvmordsforsøk, velvilje, eller rett og slett.. what in the world was I thinking?!?

Ja, som dere vet så fylte Lissie 3 år i dag, og vi hadde invitert bestevenninnen og familien på 4, til en liten hyggelig middag. Den store familiefesten blir til helgen, men vi kunne jo ikke la være å feire litt i dag også. Ved kveldsbordet i går kveld følte jeg meg i det rause hjørnet og hørte meg selv spørre Lissie hva hun ville ha til middag på bursdagen. Jeg angret i det lyden kom ut av meg og ba i mitt stille sinn om at det ikke ble toro tomatsuppe, toro pannekaker eller pizza grandiosa. Lissie ville ha spaghetti! Ikke akkurat festmat eller hva jeg liker å servere gjester, men barnet hadde talt! Etter mye tankekvern fant jeg ut at jeg kunne ikke servere gjestene mine spaghetti, så jeg tenkte jeg kunne lage spaghetti til ungene, og pitabrød med tacofyll til oss voksne. Karbonadedeigen kunne jeg jo steke i ett så det ville ikke bli for mye bry. Så var dagen her, og plutselig var klokken to! Gjestene var invitert til kl fire, og der sto jeg med en sulten unge hengende fast i strømpebuksa, som for øvrig umulig kan være en medium, for den trakk sørover bare jeg beveget meg, en handleliste som ikke var gjennomført, et bad som trengte overhaling, full skittentøyskurv, full oppvaskmaskin, en unge på SFO og et bursdagsbarn som var lovet å bli hentet tidlig. Uæææh!! Stopp, pust, tenk! Sende melding om nytt klokkeslett til halv fem, fem, mate baby, hente Allie, hente Lissie, gå å handle..kan jo være hyggelig for Lissie å få velge noe godt til selskapet, hjem lage mat, vaske badet, skifte på ungene, resten får være til i morgen! OK, FULL kontroll, phew! Så var vi i bilen på vei til SFO og livet var bra! Mens Allie var ekstremt treg til å komme til bilen satt jeg og kikket etter henne, litt stressa mens jeg kikket på klokka og tonene fra Celebration strømmet ut fra radioen, Celebrate good times come on..let's celebrate! Da fikk jeg en ide om at det hadde vært morsomt å laget en cd med masse feire sanger som, Happy birthday to you, Bailando, celebration osv. Og den kunne vi spille hver gang en av oss har bursdag. Ville blitt koselige minner for barna senere, kanskje jeg kunne rekke det før gjestene kom..Der kom hun omsider og vi satte kursen mot barnehagen, ok, kjapt inn og kjapt ut, planen var klar. Lissie var feiret i barnehagen og kom springende med rosa Hello Kitty krone i hånden og rosa perle bånd rundt hodet. Personalet hadde masse å fortelle, og der kom nestlederen i barnehagen også. På vei ut traff vi på kjentfolk som også hadde tid til å slå av en prat, så når vi satte oss i bilen var planen ute av kontroll. Ok, pust, kjør, handle, hjem. På rema var det ut med alle av bilen, baby under armen, Allie i øyesyn og Lissie på slep i håndfast grep. Allie spør om de kan få ÉN "snope-ting" hver siden Lissie har bursdag, jeg vet jeg er i trøbbel når jeg er raus og hører meg si: ja, én!" Oppi handlevognen med baby,... hvor er Allie??, hvor er Lissie?? "Her mamma", Lissie titter opp, vill i blikket, fra snope-reolen med godtepose i hånden. Hva gjør jeg nå..."Allie! Hjelp Lissie med å ta LITT, mens jeg handler!" Melk, brød, bananer, kakepynt, potetgull, kesam, babymat, is..I'm set! Så kommer Allie med TRE digre "snope-ting". "Jeg sa EN, Allie" "Men Lissie har mer enn ein ting mamma!" "Da får dere dele hennes og så velger du en av tingene og legger de andre tilbake" OG så er vi i gang! Allie har forhandlingsevner og utpressingstaktikker, som ville kommet nordmennene i Kongo tilgode. Men mamma bukker ikke under! Så etter ti minutter, noen medfølende blikk, noen skeptiske blikk, en furten unge, og 1-0 til mamma, er jeg våt av svette og stressa på vei hjem. Kun ett siste hinder før vi er i hus, få ungene, klær, sekker og matvarer ut av bilen og inn i huset. Dette går unna i en tre-gang, og jeg er med ett nærmere målet! En koselig bursdagsmiddag med venner. NÅR KOMMER MANNEN HJEM??? Filler og, jeg glemte agurk og mais, må ha det, men det betyr at hjelpen kommer 5-10 minutter senere hjem.. Takk Gud for at jeg for en gangs skyld laget 1-2-3 kaken i formiddag og den kun skal pyntes..åå jeg må jo pynte kaken!(pes) Jeg starter på maten, badet får vente litt. Lissie hyler, nå krangler de om biler igjen, babyen vil ha mat, DER KOM HJELPEN! Hurra! "De skal ha på seg kjoler!" Mannen blir kastet inn i hverdagen med jakken og skoene fortsatt på. Babyen hyler høyere, inn i mikroen med middagsglasset, kutt opp løk, ut med glasset, og mate baby i mellom grønnsakskuttingen og kjøtt-stekingen. Bank, bank der er de! Fasiken heller, burde jeg tenke fasiken?..Skit i, fasiken heller, badet! Håper de ikke må på do enda! Gjesten spør om jeg trenger hjelp, "neida, har snart full kontroll"! Tre timer senere var det hele over, mannen hadde glemt å fortelle at faren i familien ikke kom så det var MASSE mat igjen, ungene sovnet fornøyde og utslitte på to minutter fulle av rosa kakekrem, cd'en var fortsatt kun en idè, kjøkkenet så ikke ut, og badet...for første gang på så lenge jeg kan huske, ahh...drit i! Sliten og ikke helt sikker på hva jeg har vært med på sank jeg ned i sofaen mens mannen tok kjøkkenet ;) Og her sitter jeg fremdeles! Ha en herlig kveld...hæ er klokken 23??? HVOR BLE KVELDEN MIN AV DA???

Seks?? Neei, eg har isse sett någen seks..

Gratulerer med dagen! Ai ai ai som tiden flyr. Tre år er gått siden mellomste jenta, som også for anonymitetens skyld får kallenavn basert på døpenavnet, men som heller ikker er døpt, Lissie, ble født med den første stormen i 2006. Og hun tar oss fremdeles med storm..hver eneste natt! Tre år er gått, men hvor har de egentlig gått? De har ikke gått til frisøren, for etter ammingen var det ikke hår igjen til frisøren. De har heller ikke gått på byen, for på siste bytur het utestedene Berlin, Chaplin og Nilsen & Vold, men ungdommen kikker på meg med tomme, uforstående blikk når jeg spør hvordan det er på disse plassene nå. Det eneste som vitner om at vi lever i den samme verden er de nikkende smilene jeg får når jeg mimrer om den glade afrikaneren, på gatehjørnet, som så lystig danset, spilte gitar og sang "Buffalo Soldier", for han har visst ikke lagt ned gitaren eller endret repertoaret enda. På trening har de i hvertfall ikke gått, for det var ikke vits i å stramme opp kroppen før den var ferdig med å produsere avkom for etterslekten. Det ville bare vært bortkastede minuskalorier, og ikke er jeg en til å sløse! Ikke har de gått noe særlig på tur heller, ble litt for hektisk når du ikke klarte å ha ungen kledd og klar til å gå ut før før middagen burde stått på bordet. Mannen min ville nok sagt at de for min del har gått på "nettet", men det sier han bare fordi de for hans del har gått ham på nervene. Vel, vel, gått har de i alle fall, for nå nærmer vi oss jammen meg 2010.
Hm, vent litt...kanskje de gikk i hi?...