Var i byen med to små, etter nok en søvnløs natt. Skulle bare kjøpe sånne søte små pepperkakeformer på halv pris, gikk en runde i byen, og vips var de borte. Etter å ha saumfart hele vogna og hele den digre veska full av alt slags rot, uten hell, går jeg og kjøper nye ( hadde da bet full pris tilsammen, so much for a bargain) men må da stå 20 min i kø!!! fordi de kun har èn ansatt i hele butikken på christiania glassmagasin midt i julerushet. ER DET MULIG!?! I ettertid kan jeg synes synd på damen i kassen, men der og da har jeg null sympati for dårlig service. Skal rekke juleavslutning på Allie sin SFO, og kommer selvfølgelig midt i vaktskiftet på bussen, og ti tusen bussere som skal av og på, på alle stoppene. På bussen ringer mobilen fra den digre veska full av alt slags rot, og jeg prøver febrilsk å finne den mens jeg irriterer meg grønn over at jeg ikke bare legger mobilen på samme sted hver gang. Mobilen ringer mens jeg drar opp bleier, en baby rangle, kvitteringer fra 2008, en barnehanske som jeg har lett etter siden "partneren" ligger i skuffen hjemme, mobilen fortsetter å ringe, kroppstemperaturen stiger, og jeg ber i mitt stille sinn Gud forbarme seg over meg. DER er den!! Og der stoppet den å ringe... Jeg ringer mannen opp igjen og kjenner jeg er sur og bitete. Han er heller ikke framme og forestillingen skal begynne kl 15 som er i dette minutt. To min senere går jeg av bussen og må springe opp en lang bakke til skolen. Løpende med tvillingvogn på islagt fortau, kjemper jeg mot gråten og livet som går i mot meg!! Jeg gikk glipp av første sangen på forestilligen til eldstedatteren, men får med meg resten av showet med blodsmak i munnen, smerter i brystet, og svettelukt under armene. Og vi skulle ønske og tro at historien ender fint der, men så skal jeg trille hjem fra skolen, for mannen hadde ikke plass til vognen i bilen. Nå vet jeg hvordan Maria må ha følt det når hun etter DEN reisen ikke fikk plass i herberget... Aaaanyway, to minusgrader i Stavangers fuktige klima føles som 20 kuldegrader i østlige strøk, og hendene verker etter et par minutter på den laaange ti minutters turen hjem. Jeg har et par hansker i den digre veska full av alt slags rot og begynner å rote nedi med den ene hånden mens jeg fortsetter å trille og styre vognen i hurtig tempo hjemover. De sier at den som leter skal finne, og jeg finner! Jeg finner bleier, servietter, lipgloss, minnepinne, en tom tyggis-ekse, en kork, men ikke hanskene!! I et desperat øyeblikk vurderer jeg opp i mot hverandre varmen fra å ta to bleier å feste rundt hendene, og hvor flaut det ville vært om jeg treffer på folk på veien....jeg trekker ermet så langt ned over knokene som mulig og begynner å småløpe i stedet! Så sånn ble dagen..... men det går bra nå altså ;D
