Selvmordsforsøk, velvilje, eller rett og slett.. what in the world was I thinking?!?

Ja, som dere vet så fylte Lissie 3 år i dag, og vi hadde invitert bestevenninnen og familien på 4, til en liten hyggelig middag. Den store familiefesten blir til helgen, men vi kunne jo ikke la være å feire litt i dag også. Ved kveldsbordet i går kveld følte jeg meg i det rause hjørnet og hørte meg selv spørre Lissie hva hun ville ha til middag på bursdagen. Jeg angret i det lyden kom ut av meg og ba i mitt stille sinn om at det ikke ble toro tomatsuppe, toro pannekaker eller pizza grandiosa. Lissie ville ha spaghetti! Ikke akkurat festmat eller hva jeg liker å servere gjester, men barnet hadde talt! Etter mye tankekvern fant jeg ut at jeg kunne ikke servere gjestene mine spaghetti, så jeg tenkte jeg kunne lage spaghetti til ungene, og pitabrød med tacofyll til oss voksne. Karbonadedeigen kunne jeg jo steke i ett så det ville ikke bli for mye bry. Så var dagen her, og plutselig var klokken to! Gjestene var invitert til kl fire, og der sto jeg med en sulten unge hengende fast i strømpebuksa, som for øvrig umulig kan være en medium, for den trakk sørover bare jeg beveget meg, en handleliste som ikke var gjennomført, et bad som trengte overhaling, full skittentøyskurv, full oppvaskmaskin, en unge på SFO og et bursdagsbarn som var lovet å bli hentet tidlig. Uæææh!! Stopp, pust, tenk! Sende melding om nytt klokkeslett til halv fem, fem, mate baby, hente Allie, hente Lissie, gå å handle..kan jo være hyggelig for Lissie å få velge noe godt til selskapet, hjem lage mat, vaske badet, skifte på ungene, resten får være til i morgen! OK, FULL kontroll, phew! Så var vi i bilen på vei til SFO og livet var bra! Mens Allie var ekstremt treg til å komme til bilen satt jeg og kikket etter henne, litt stressa mens jeg kikket på klokka og tonene fra Celebration strømmet ut fra radioen, Celebrate good times come on..let's celebrate! Da fikk jeg en ide om at det hadde vært morsomt å laget en cd med masse feire sanger som, Happy birthday to you, Bailando, celebration osv. Og den kunne vi spille hver gang en av oss har bursdag. Ville blitt koselige minner for barna senere, kanskje jeg kunne rekke det før gjestene kom..Der kom hun omsider og vi satte kursen mot barnehagen, ok, kjapt inn og kjapt ut, planen var klar. Lissie var feiret i barnehagen og kom springende med rosa Hello Kitty krone i hånden og rosa perle bånd rundt hodet. Personalet hadde masse å fortelle, og der kom nestlederen i barnehagen også. På vei ut traff vi på kjentfolk som også hadde tid til å slå av en prat, så når vi satte oss i bilen var planen ute av kontroll. Ok, pust, kjør, handle, hjem. På rema var det ut med alle av bilen, baby under armen, Allie i øyesyn og Lissie på slep i håndfast grep. Allie spør om de kan få ÉN "snope-ting" hver siden Lissie har bursdag, jeg vet jeg er i trøbbel når jeg er raus og hører meg si: ja, én!" Oppi handlevognen med baby,... hvor er Allie??, hvor er Lissie?? "Her mamma", Lissie titter opp, vill i blikket, fra snope-reolen med godtepose i hånden. Hva gjør jeg nå..."Allie! Hjelp Lissie med å ta LITT, mens jeg handler!" Melk, brød, bananer, kakepynt, potetgull, kesam, babymat, is..I'm set! Så kommer Allie med TRE digre "snope-ting". "Jeg sa EN, Allie" "Men Lissie har mer enn ein ting mamma!" "Da får dere dele hennes og så velger du en av tingene og legger de andre tilbake" OG så er vi i gang! Allie har forhandlingsevner og utpressingstaktikker, som ville kommet nordmennene i Kongo tilgode. Men mamma bukker ikke under! Så etter ti minutter, noen medfølende blikk, noen skeptiske blikk, en furten unge, og 1-0 til mamma, er jeg våt av svette og stressa på vei hjem. Kun ett siste hinder før vi er i hus, få ungene, klær, sekker og matvarer ut av bilen og inn i huset. Dette går unna i en tre-gang, og jeg er med ett nærmere målet! En koselig bursdagsmiddag med venner. NÅR KOMMER MANNEN HJEM??? Filler og, jeg glemte agurk og mais, må ha det, men det betyr at hjelpen kommer 5-10 minutter senere hjem.. Takk Gud for at jeg for en gangs skyld laget 1-2-3 kaken i formiddag og den kun skal pyntes..åå jeg må jo pynte kaken!(pes) Jeg starter på maten, badet får vente litt. Lissie hyler, nå krangler de om biler igjen, babyen vil ha mat, DER KOM HJELPEN! Hurra! "De skal ha på seg kjoler!" Mannen blir kastet inn i hverdagen med jakken og skoene fortsatt på. Babyen hyler høyere, inn i mikroen med middagsglasset, kutt opp løk, ut med glasset, og mate baby i mellom grønnsakskuttingen og kjøtt-stekingen. Bank, bank der er de! Fasiken heller, burde jeg tenke fasiken?..Skit i, fasiken heller, badet! Håper de ikke må på do enda! Gjesten spør om jeg trenger hjelp, "neida, har snart full kontroll"! Tre timer senere var det hele over, mannen hadde glemt å fortelle at faren i familien ikke kom så det var MASSE mat igjen, ungene sovnet fornøyde og utslitte på to minutter fulle av rosa kakekrem, cd'en var fortsatt kun en idè, kjøkkenet så ikke ut, og badet...for første gang på så lenge jeg kan huske, ahh...drit i! Sliten og ikke helt sikker på hva jeg har vært med på sank jeg ned i sofaen mens mannen tok kjøkkenet ;) Og her sitter jeg fremdeles! Ha en herlig kveld...hæ er klokken 23??? HVOR BLE KVELDEN MIN AV DA???