I går kveld kom jeg over ei som hadde laget eplekake og lagt ut bilde av den på bloggen. Ti minutter senere befant jeg meg som slave av "reklame" på kjøkkenet og disket opp min egen lille porsjons-eplepai. Ferdig på 15 minutter, og spist opp på ett ;) Uansett, mens den sto og kjølte seg ned kommer mannen hjem fra trening og kjenner lukten som har bredt seg ut i gangen.
Hva er det du har laget?", sier han.
"Eplepai" sier jeg og angrer allerede på at jeg ikke fulgte instinket og laget en ekstra til ham når jeg først var i gang.
"Har du bare laget en?"
"Ja, jeg trodde ikke du ville ha...Jeg trenger ikke hele, du kan få litt?" byr jeg av høflighet og håper han sier nei.
"Nei du kan få litt av meg!" sier han lattermildt.
Jeg spiser mens jeg oppdaterer meg på Facebook, og plutselig går det opp for meg at det kun er en liten bit igjen...
"Vil du ha resten? Jeg glemte meg bort" sier jeg forklarende.
"Nei takk, du kan spise sikkelet selv" sier han for å gi meg dårlig samvittighet, noe han klarer.
"Jeg kan godt lage en til deg"....noe jeg egentlig ikke mener, men jeg vet jo at han kommer til å si nei. Men jeg ser på han i det jeg sier det, at han har bestemt seg for å ta meg på ordet denne gang, og angrer allerede på bake-bløffen...
"Ja takk!" sier han med et lurt smil.
Jeg ler litt nervøst og vet han har avslørt bløffen mens jeg fortærer den siste skjeen. Så klarer jeg å si:" Du har ikke lyst på en gang egentlig!"
Han svarer med et smil;" Det var det du satset på!?!"
Jeg ser for meg med et gru å måtte gå inn igjen på kjøkkenet og lage en til, noe som egentlig ikke frister så veldig, og spør igjen med skepsis i stemmen; "Vil du egentlig ha?"
"Neeei da", får jeg til svar, og jeg puster lettet ut over at min bedragerske kontrakt med djevelen er brutt! Takk Gud, .. og ektemann!
Oppskrift
1/2 eple kuttet i små biter og lagt oppi en liten Creme Brulee form/ramekin
Litt sukker og kanel over
Smuldre en toppet spisekje med smør med litt hvetemel, og dryss over eplene.
Litt kanel og sukker på toppen, inn i ovnen på 225 grader i ca 15 min, og mmmm!
hehehe vittig :)))))
SvarSlettHørtes godt ut da og enkelt :)
Ja, den er faktisk veldig god og ekstremt enkel! Bare ikke ta for mye mel så den blir for tørr ;)
SvarSlettOg ja, jeg måtte jo le litt av hele situasjonen selv også :O)
Åhh, men den så god ut. Makan til fristerinne du er :P Nå måtte jeg sprette sjokoladeposen for å kompansere for at jeg ikke har eplekake her hjemme...
SvarSlettFor en søt historie!
SvarSlettOg jeg ble så lettet etter å ha lest den, for da er det ikke bare jeg som tenker og gjør sånn :-)
Takk for kommentar i bloggen min også, ha en kjempefin kveld videre :-)
Jeg har en knallgod "normal størrelse" oppskrift på noe nesten helt likt, som er veldig populært blant gjestene her i huset og knall med litt is til :) - i tilfelle du vil glede mer enn en av gangen ;)
SvarSlettAPPLE CRISP:
8 medium epler skåret i biter
2dl mel
2dl sukker
1/2 ts kanel
1/2 ts salt
1/2 ts muskatnøtt
8ss smør
Bland det tørre. "Skjær" inn smøret (hvis det er litt temperert er det lettere å blande). Hell de oppkuttede eplene i en smurt ildfast form. Smuldre mel og smørblandingen over. Settes i ovnen på 180 grader i ca 45 min eller til eplene er møre. Dritlett og dritdigg! (Dog epleskrellingen kan være litt kjedelig ;)
Ellers skal jeg ABSOLUTT prøve ut mini-versjonen din! NAM! Bare elsker varm epledessert på høsten!
Takk Cecilie, det er dette bloggen handler om, å glede andre i tillegg til oss selv ;)
SvarSlett