Så hysterisk morsomt enkelt...

En koselig gave til SOS Tantevakten til hennes bursdag



Når man først er i gang...

Et pust i bakken...

Utrolig fort tiden går, tenk nå er du snart ett år...

S.O.S Tantevakten!

Min svigerinne har de siste fem årene vært rimelig opptatt av arkitektstudier, og det siste året var meget intenst. Så intenst at familie bursdager og andre sammenkomster falt litt utenom pensum kan man si ;)
Vi bor i samme gate, men vi har et VELDIG avslappet forhold til å besøke hverandre i våre travle hverdager. Vi føler vi pleier kontakten ved å se hverandre komme og gå, på en måte. For et par uker siden var mannen i Oslo, og jeg måtte på lydsjekk før en spillejobb. Desperat etter barnevakt, fikk jeg svigerinnen min, vi kan kalle henne Agnes, til å komme å sitte. Hun hadde ikke sittet barnevakt for ungene så lenge Lissie på tre kunne huske iallefall, men hun er ganske sprek og innyndende, så vi regnet med at dette skulle gå flott. Babyen var lagt da hun kom, og de to eldste satt og spiste kveldsmat. Ungene kissa meg god natt og jeg dro. Når jeg kom hjem et par timer senere fikk jeg vite at Lissie hadde blitt helt vill og gal når "tante Agnes" skulle legge henne. All innynding og smiger som hun hadde manipulert seg frem i livet på de siste 38 årene var plutselig ikke verd en krone. Lissie skulle ha mamma til å legge henne! Etter en god halvtime hadde treåringen endelig kapitulert av utmattelse.

Dagen etter ved frokosten spør jeg Lissie om hun hadde vært sint når hun skulle legge seg kvelden før, og hun svarte ja, for hun ville at mamma skulle legge henne. Jeg prøver å familiegjøre situasjonen og sier;" ja men det var jo bare tante agnes!"
Lissie svarer kontant, veslevoksent og selvsagt;" JAH, lige isse hu jentå der!" :D

Tante Agnes, som fant trøst i å bli kalt jente, har fått jobbe hardt de siste ukene for å komme inn igjen i varmen, men jeg tror det kan ta litt tid før hun får sitte barnevakt igjen, vi kan jo risikere at Lissie neste gang sier at hun isse har lov til å snakke med flemmede ;D

"Kjernesunn" familie på spasertur til..

Kom sent hjem i går natt fra spillejobb og skulle få sove lenge søndag, men sjokket var stort når kl var 1450 når jeg våknet! Hadde sovet i 12 timer, riktig nok litt avbrutt av amming osv, men jeg tror ikke jeg har sovet til så langt på dag siden før vi fikk ungene! Litt forfjamset over at jeg hadde sovet gjennom både frokost og lunsj, sto jeg opp til middagstid! Men middagen sto riktignok ikke på bordet denne dagen. Mannen satt bare i sofaen og himlet med øynene der jeg kom inn med bustete hår, den vannfaste showsminken bare veldig delvis inntakt, og spurte hvorfor han ikke hadde vekket meg. Han stilte bare spørsmålet tilbake til meg om det virkelig var nødvendig med vekking kl tre på ettermiddagen.....egentlig et veldig godt spørsmål...
Ja ja, så der satt vi og tenkte vi måtte jo få noe ut av dagen. Mannen foreslo en liten tur ut å gå, og det er ikke noe vi er så flinke til, så jeg heiv meg på i forsøk på å redde æren etter søvnblemma. Men når McDonald's reklamen suste over skjermen, viste Lissie på 3 at hun er sin mors datter, et lett bytte for mat og reklame. Så etter et lite trassanfall og noen krokodilletårer ble det bestemt at vi skulle gå tur til McDonald's! Mannen ville helst sykle og var redd for regn, men jeg viste til fin himmel og fant fram vognen til de to små. Vi hadde en fin tur, riktignok med litt direkte klaging fra Allie på 7 og indirekte fra mannen på 35, men vi kom omsider fram til målet. Mens vi sitter og spiser kikker jeg ut vinduet, og der har himlens sluser åpnet seg. Det detter ned i bøtter og spann slik det kun på vestlandet kan! Mannen sitter med "hva sa jeg" blikket, men jeg nekter å innrømme nederlag og sier, vi får vente litt å se hva som skjer! Og hva er det værste som kan skje? At vi blir våte, men hjemme har vi tørre klær og varme sier JEG! Alle som kjenner meg vet at jeg er motstander av at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Visst finnes det dårlig vær, og det lo av meg der det datt ned utenfor vinduet på McDonald's! Men konkurranseinnstinkt og utholdenhet lønner seg, så når vi gikk hjem var det opphold ute, og en selvgod sol i mitt indre! Helt til vi kom 400 meter fra huset og det begynte å både regne og hagle! Men tro det eller ei så var det bare forfriskende, og fristet til gjentagelse. Vel inne sier jeg til mannen og ungene, "DETTE må vi gjøre oftere!" Han mumler tilbake;" ja, hvis noen klarer å komme seg opp før tre ja" ;D

Forts. på mannen som stelte hjemme!

En av de påfølgende dagene etter at jeg var kommet meg til hektene igjen etter sykdom, men fortsatt ikke ajour på hjemmefronten, sendte jeg Lissie inn på badet for å finne seg et par strømper i skuffen sin. Fra sengen hører jeg treåringen i sjokk og vanntro utbryter:" TRE sokker hadde jeg! Jeg vil ha MANGE!, kom å se!!"
Til informasjon er nå strømpeskuffen bugnende igjen ;D

Nothing more to say really...

Hvem skrudde på lyset??

En ukes sykeleie er over, og mannen er fullt tilbake på jobb. Jeg sto opp, dusjet, og skulle kle meg. Klar for dagen åpnet undertøysskuffen....hæ? Hvor er trusene mine? Ja,ja, hvis i nøden fanden spiser fluer, så får vel jeg i nøden trekke på meg den rosa g-strengen som, så vidt, overlevde 90 tallet på grunn av "tenk hvis", tenkte jeg. Litt ukomfortabel trekker jeg litt i strengen, gjør noen ufrivillige plièe'er, og håper jeg innen de neste minuttene ikke får gnagsår og vil glemme at den er der. Så drar jeg ut strømpeskuffen...hæ? Hvor er strømpene mine? Hvor er mannen sine? Vi deler strømpeskuff siden han har små føtter til å være mann, for jeg har ikke store til å være kvinne! Hvordan ser vi forskjell? Hans har små sagspon-rester i sine. Aaanyway, ja, ja tenker jeg, og trekker på meg de himmelblå frottè strømpene vi fikk på en flytur for mange år siden. De er av typen så "økonomisk utformet" at de har droppet hæl, who needs it anyway? Mens strømpene sklir i sirkel rundt føttene går jeg inn på soverrommet og åpner klesskapet...hæ? Hvor er buksa mi?, hvor er skjorta mi? Det eneste jeg finner er munnspillet med fire toner i, og jeg begynner med gru å gå tilbake til badet/vaskerommet. Jeg stålsetter meg og åpner skittentøysskapet, ja for vi trenger faktisk et helt skap, og klærne roper til meg; " Siw!! Hvor i huleste har du vært den siste uka!?! We're dyin' here! Det er trangere her enn på IKEA på en lørdags formiddag, fotball-strømpene til mannen din stinker ut hele skapet og jeg har en flekk oppi ermet mitt jeg helst ikke vil analysere, og kan du være så snill å få treåringen til å slutte å skvette i trusene!" Og der er jammen både trusene, strømpene, buksene, skjortene, klutene og hele forrige uke! Ja, ja, så var det som en eller annen bergenser sang; "på an igjen"...