mandag 30. november 2009

Så hysterisk morsomt enkelt...



En koselig gave til SOS Tantevakten til hennes bursdag



Når man først er i gang...

torsdag 26. november 2009

Et pust i bakken...



Utrolig fort tiden går, tenk nå er du snart ett år...

onsdag 25. november 2009

S.O.S Tantevakten!



Min svigerinne har de siste fem årene vært rimelig opptatt av arkitektstudier, og det siste året var meget intenst. Så intenst at familie bursdager og andre sammenkomster falt litt utenom pensum kan man si ;)
Vi bor i samme gate, men vi har et VELDIG avslappet forhold til å besøke hverandre i våre travle hverdager. Vi føler vi pleier kontakten ved å se hverandre komme og gå, på en måte. For et par uker siden var mannen i Oslo, og jeg måtte på lydsjekk før en spillejobb. Desperat etter barnevakt, fikk jeg svigerinnen min, vi kan kalle henne Agnes, til å komme å sitte. Hun hadde ikke sittet barnevakt for ungene så lenge Lissie på tre kunne huske iallefall, men hun er ganske sprek og innyndende, så vi regnet med at dette skulle gå flott. Babyen var lagt da hun kom, og de to eldste satt og spiste kveldsmat. Ungene kissa meg god natt og jeg dro. Når jeg kom hjem et par timer senere fikk jeg vite at Lissie hadde blitt helt vill og gal når "tante Agnes" skulle legge henne. All innynding og smiger som hun hadde manipulert seg frem i livet på de siste 38 årene var plutselig ikke verd en krone. Lissie skulle ha mamma til å legge henne! Etter en god halvtime hadde treåringen endelig kapitulert av utmattelse.

Dagen etter ved frokosten spør jeg Lissie om hun hadde vært sint når hun skulle legge seg kvelden før, og hun svarte ja, for hun ville at mamma skulle legge henne. Jeg prøver å familiegjøre situasjonen og sier;" ja men det var jo bare tante agnes!"
Lissie svarer kontant, veslevoksent og selvsagt;" JAH, lige isse hu jentå der!" :D

Tante Agnes, som fant trøst i å bli kalt jente, har fått jobbe hardt de siste ukene for å komme inn igjen i varmen, men jeg tror det kan ta litt tid før hun får sitte barnevakt igjen, vi kan jo risikere at Lissie neste gang sier at hun isse har lov til å snakke med flemmede ;D

mandag 23. november 2009

"Kjernesunn" familie på spasertur til..



Kom sent hjem i går natt fra spillejobb og skulle få sove lenge søndag, men sjokket var stort når kl var 1450 når jeg våknet! Hadde sovet i 12 timer, riktig nok litt avbrutt av amming osv, men jeg tror ikke jeg har sovet til så langt på dag siden før vi fikk ungene! Litt forfjamset over at jeg hadde sovet gjennom både frokost og lunsj, sto jeg opp til middagstid! Men middagen sto riktignok ikke på bordet denne dagen. Mannen satt bare i sofaen og himlet med øynene der jeg kom inn med bustete hår, den vannfaste showsminken bare veldig delvis inntakt, og spurte hvorfor han ikke hadde vekket meg. Han stilte bare spørsmålet tilbake til meg om det virkelig var nødvendig med vekking kl tre på ettermiddagen.....egentlig et veldig godt spørsmål...
Ja ja, så der satt vi og tenkte vi måtte jo få noe ut av dagen. Mannen foreslo en liten tur ut å gå, og det er ikke noe vi er så flinke til, så jeg heiv meg på i forsøk på å redde æren etter søvnblemma. Men når McDonald's reklamen suste over skjermen, viste Lissie på 3 at hun er sin mors datter, et lett bytte for mat og reklame. Så etter et lite trassanfall og noen krokodilletårer ble det bestemt at vi skulle gå tur til McDonald's! Mannen ville helst sykle og var redd for regn, men jeg viste til fin himmel og fant fram vognen til de to små. Vi hadde en fin tur, riktignok med litt direkte klaging fra Allie på 7 og indirekte fra mannen på 35, men vi kom omsider fram til målet. Mens vi sitter og spiser kikker jeg ut vinduet, og der har himlens sluser åpnet seg. Det detter ned i bøtter og spann slik det kun på vestlandet kan! Mannen sitter med "hva sa jeg" blikket, men jeg nekter å innrømme nederlag og sier, vi får vente litt å se hva som skjer! Og hva er det værste som kan skje? At vi blir våte, men hjemme har vi tørre klær og varme sier JEG! Alle som kjenner meg vet at jeg er motstander av at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Visst finnes det dårlig vær, og det lo av meg der det datt ned utenfor vinduet på McDonald's! Men konkurranseinnstinkt og utholdenhet lønner seg, så når vi gikk hjem var det opphold ute, og en selvgod sol i mitt indre! Helt til vi kom 400 meter fra huset og det begynte å både regne og hagle! Men tro det eller ei så var det bare forfriskende, og fristet til gjentagelse. Vel inne sier jeg til mannen og ungene, "DETTE må vi gjøre oftere!" Han mumler tilbake;" ja, hvis noen klarer å komme seg opp før tre ja" ;D

Forts. på mannen som stelte hjemme!



En av de påfølgende dagene etter at jeg var kommet meg til hektene igjen etter sykdom, men fortsatt ikke ajour på hjemmefronten, sendte jeg Lissie inn på badet for å finne seg et par strømper i skuffen sin. Fra sengen hører jeg treåringen i sjokk og vanntro utbryter:" TRE sokker hadde jeg! Jeg vil ha MANGE!, kom å se!!"
Til informasjon er nå strømpeskuffen bugnende igjen ;D

fredag 20. november 2009

Hvem skrudde på lyset??



En ukes sykeleie er over, og mannen er fullt tilbake på jobb. Jeg sto opp, dusjet, og skulle kle meg. Klar for dagen åpnet undertøysskuffen....hæ? Hvor er trusene mine? Ja,ja, hvis i nøden fanden spiser fluer, så får vel jeg i nøden trekke på meg den rosa g-strengen som, så vidt, overlevde 90 tallet på grunn av "tenk hvis", tenkte jeg. Litt ukomfortabel trekker jeg litt i strengen, gjør noen ufrivillige plièe'er, og håper jeg innen de neste minuttene ikke får gnagsår og vil glemme at den er der. Så drar jeg ut strømpeskuffen...hæ? Hvor er strømpene mine? Hvor er mannen sine? Vi deler strømpeskuff siden han har små føtter til å være mann, for jeg har ikke store til å være kvinne! Hvordan ser vi forskjell? Hans har små sagspon-rester i sine. Aaanyway, ja, ja tenker jeg, og trekker på meg de himmelblå frottè strømpene vi fikk på en flytur for mange år siden. De er av typen så "økonomisk utformet" at de har droppet hæl, who needs it anyway? Mens strømpene sklir i sirkel rundt føttene går jeg inn på soverrommet og åpner klesskapet...hæ? Hvor er buksa mi?, hvor er skjorta mi? Det eneste jeg finner er munnspillet med fire toner i, og jeg begynner med gru å gå tilbake til badet/vaskerommet. Jeg stålsetter meg og åpner skittentøysskapet, ja for vi trenger faktisk et helt skap, og klærne roper til meg; " Siw!! Hvor i huleste har du vært den siste uka!?! We're dyin' here! Det er trangere her enn på IKEA på en lørdags formiddag, fotball-strømpene til mannen din stinker ut hele skapet og jeg har en flekk oppi ermet mitt jeg helst ikke vil analysere, og kan du være så snill å få treåringen til å slutte å skvette i trusene!" Og der er jammen både trusene, strømpene, buksene, skjortene, klutene og hele forrige uke! Ja, ja, så var det som en eller annen bergenser sang; "på an igjen"...

torsdag 19. november 2009

Mannen som stelte hjemme


Javel, så skulle det en streptokokk infeksjon til, for mannen å leve som kona i noen få dager. Og hvordan klarte han seg...jo jeg må si han imponerte stort ved å la kona sitt ve og vel komme først. I tillegg var skolejenta også syk, men henne, sendte han på skolen tirsdag med halspastiller i sekken og kryssede fingre for at feberen ikke skulle stige igjen. Det var tydeligvis nok med èn pasient og to små barn, i tillegg til å stelle jobben fra pc'en på kjøkkenbordet. Hva som skjedde mens kona sov, vet ingen, men hun fikk iallefall sove, og ingen hadde blåmerker når hun sto opp. Det ble pizzabakeren til middag et par dager, men så glimret han til med å kokkelere på kjøkkenet i går ettermiddag. Spent ventet kona på resultatet, og ut kom mannen med makaroni med ketsjup, og stekte pølser! Og ungene...STORfornøyde! Kunne ikke skryte nok av pappa, som visst nok er en mye bedre kokk enn mamma. Jeg har hørt at unge ganer ikke er ferdig utviklet enda, så jeg skal la den fare! Alle var fornøyde og formen til kona stigende. Mannen gledet seg til å gå på jobb dagen etter, og eneste som sto i mellom mannen og friheten, var natten. Den ble tilbrakt ved å springe fram og tilbake mellom rommene til de to minste, og forsøke å ikke vekke skolejenta, mens kona....for siste gang i denne omgang, sov sin søte søvn med to skumpropper dyttet laaangt inn i ørene!

onsdag 18. november 2009

Skolelim, eller skjønnhetsprodukt....



Ja takk, begge deler!
I dag prøvde jeg ut et tips jeg plukket opp på et amerikansk talk-show, og jammen fungerte det ikke også ;)
Smør inn nesen, ja nesen, med et passe lag skolelim,(prøv deg frem) og vent til det tørker. Begynn på den ene siden av neseboret og trekk forsiktig av, og vips...så har du fjernet flere herlige hudormer fra nesen, og du er klar til å begynne å lime glansbilder på fyrstikk-esker ;D

Det virket faktisk haha, hvem har sagt at ikke billig er bra!

Svin eller ikke svin, det er spørsmålet!



Svinet hadde visst ikke lagt ruta til min dør alikevel, viser seg mest sansynlig å være en aldri så liten, kraftig streptokokk infeksjon i halsen! Formen er fortsatt litt medtatt, men alikevel stigende :D

Ha en strålende dag!

onsdag 11. november 2009

Inspirert!



Jeg ble så inspirert av alle de fine fyrstikkeskene som ligger ute på bloggene, så jeg måtte jo se om dette var noe til og med JEG kunne få til ;O
Fant frem saks, papir, lim, glansbilder og hyssing..og voila...ble jo riktig så fint!



Dette her er virkelig julegave-prosjekt for dummies ;) Alle kan klare dette, og det er jo til og med MYE finere enn do-rull nisser ;)

Takk til mi-rachel & lovepeacepionies for inspirasjonen ;)

Glansbildene kjøpte jeg på Nille for kr 20,- Det var en pakke med to ark med en del bilder i forskjellige størrelser. Og hyssing og ark, på Clas Ohlssons..skrives det sånn...hm



Happy projecting ;)

Pablo goes to Africa - kjapt og godt!






















Her er også en selvkomponert liten middagsrett som er gjort unna på 15-20 minutter om du er sånn passe effektiv. Perfekt for de dagene du kommer heseblesende inn døren, og må ta for deg av det du har i huset, for å få middag på bordet innen ungene kommer stormende. Jeg sverger til alltid å ha karbonadedeig i fryseren, og det er mye å spare ved å handle karbonadedeigen på tilbud. Pga det lave fettinnholdet tåler den godt å bli liggende noen mnd uten å få den irriterende "jeg har vært fryst" smaken ;)Det er bare å poppe den inn i mikroen for rask tining.



Pablo goes to Africa ;)
(4 pers, 2 store og 2 små;))

4 dl couscous helles oppi 4 dl oppkokt vann tilsatt salt, 1/2 pk tacokrydder, og 3 ss olje. Sett på lokk og sett dette til side og start på resten.

400g karbonadedeig stekes godt
1/2 pk Taco krydder helles i
2 ss Paprikapulver
1/2 ts pepper
1 dl vann tilsettes
1/2 blokk hønsebuljong røres inn
Smak til med salt
La vannet koke inn

Stek paprika og løk kuttet i biter i litt olje, til ønsket konsistens. Jeg foretrekker at det er litt "knas" igjen i grønnsakene, så her får de seg kun en kjapp gjennomvarming
(Man bruker det man haver, så har du ikke disse grønnsakene, så tar du det du har)

Bruk en gaffel til å "fluffe" opp couscous'en før du tilsetter karbonadedeigen og grønnsakene.
Serveres med fordel med litt rømme eller kesam, salsa og tortilla chips!

Happy eatin'

mandag 9. november 2009

Du kan godt få litt...



I går kveld kom jeg over ei som hadde laget eplekake og lagt ut bilde av den på bloggen. Ti minutter senere befant jeg meg som slave av "reklame" på kjøkkenet og disket opp min egen lille porsjons-eplepai. Ferdig på 15 minutter, og spist opp på ett ;) Uansett, mens den sto og kjølte seg ned kommer mannen hjem fra trening og kjenner lukten som har bredt seg ut i gangen.



Hva er det du har laget?", sier han.
"Eplepai" sier jeg og angrer allerede på at jeg ikke fulgte instinket og laget en ekstra til ham når jeg først var i gang.
"Har du bare laget en?"
"Ja, jeg trodde ikke du ville ha...Jeg trenger ikke hele, du kan få litt?" byr jeg av høflighet og håper han sier nei.
"Nei du kan få litt av meg!" sier han lattermildt.
Jeg spiser mens jeg oppdaterer meg på Facebook, og plutselig går det opp for meg at det kun er en liten bit igjen...



"Vil du ha resten? Jeg glemte meg bort" sier jeg forklarende.
"Nei takk, du kan spise sikkelet selv" sier han for å gi meg dårlig samvittighet, noe han klarer.
"Jeg kan godt lage en til deg"....noe jeg egentlig ikke mener, men jeg vet jo at han kommer til å si nei. Men jeg ser på han i det jeg sier det, at han har bestemt seg for å ta meg på ordet denne gang, og angrer allerede på bake-bløffen...
"Ja takk!" sier han med et lurt smil.
Jeg ler litt nervøst og vet han har avslørt bløffen mens jeg fortærer den siste skjeen. Så klarer jeg å si:" Du har ikke lyst på en gang egentlig!"
Han svarer med et smil;" Det var det du satset på!?!"
Jeg ser for meg med et gru å måtte gå inn igjen på kjøkkenet og lage en til, noe som egentlig ikke frister så veldig, og spør igjen med skepsis i stemmen; "Vil du egentlig ha?"
"Neeei da", får jeg til svar, og jeg puster lettet ut over at min bedragerske kontrakt med djevelen er brutt! Takk Gud, .. og ektemann!

Oppskrift
1/2 eple kuttet i små biter og lagt oppi en liten Creme Brulee form/ramekin
Litt sukker og kanel over
Smuldre en toppet spisekje med smør med litt hvetemel, og dryss over eplene.
Litt kanel og sukker på toppen, inn i ovnen på 225 grader i ca 15 min, og mmmm!

Smart tips til en ryddigere hverdag



Dette er nok et supert tips jeg fikk av en super mamma. I løpet av dagen drar ungene med seg all slags småleker rundt omkring i huset. For et par dager siden fikk jeg oppleve at det som skjer på film faktisk ikke bare kan skje på film. I et hektisk øyeblikk i leggetiden, suste jeg rundt i underetasjen som en flue som er i ferd med å ende sine dager, hendene fulle av brettede klær som skulle legges bort og myndig tone som beordret ungene inn på rommene. Myndigheten fikk seg en sprekk da jeg med ett gikk ned i knestående før jeg veltet overende og alt i hendene lå strødd rundt meg. Ungene lo seg skakk i hjel og jeg hoppet opp med et sint uttrykk klar til å kjefte. Men jeg klarte ikke annet enn å le selv når jeg oppdaget at jeg nettopp hadde hatt tulling-rollen i en dårlig amerikansk familiefilm, og tråkket på en rød Cars-brannbil som ungene hadde latt bli liggende etter endt lek. Kunne jo egentlig gått ganske ille, men jeg fikk da forklart ungene med bruk av praktisk eksempel hva som kan skje når man ikke rydder opp lekene etter seg!
Og her er tipset! Sett en liten dekorativ kurv til hvert av barna i trappen, eller på annet egnet sted. Så er det bare å hive tingene oppi etterhvert som du kommer over de. Derfra er det barnets ansvar å tømme kurven hver kveld, og legge sine ting tilbake på sin plass! For de med smale trapper, eller de som er trappeløse, så kan man henge opp søte små stoffposer på gelenderet eller annet egnet sted, dette vil gjøre samme nytten. Ikke bare gjør dette ryddingen lettere for deg, men barna lærer selv å rydde etter seg, og ha ansvar for sin egen kurv/stoffpose. MEN, for at dette skal fungere godt er det viktig at barna vet hvor tingene hører hjemme, slik at de ikke blir liggende å flyte på rommet. Lykke til!
(Posene og kurven er fra IKEA)

søndag 8. november 2009

Helt fortapt!

















Så hendte det som vi alle frykter...pc'en kræsja! Akkurat når jeg skulle starte på oppsummering av gårsdagen, like etter jeg hadde lastet ned alle bursdagsbildene og filmene og slettet de fra kameraet. Hjertet banket, pulsen steg, og det ble etterhvert vanskeligere å puste. På ett sekund ble skjermen sort, og jeg fullstendig avkuttet fra omverden, slik jeg kjenner den! Når samtidig mobilen, som samme dag var hentet fra service, viste seg å ikke være feilrettet slik som verkstedet påsto, ble dette rett og slett litt for isolerende, og altfor mye å ta innover seg. Hva nå? Hva skulle jeg nå finne på? Butikkene var stengt, avisen var allerede lest, og kl 2100 på en lørdags kveld er ikke program-utvalget på TV heller det beste. Jeg befant meg i en tilværelse uten mulighet for direkte kontakt med min teknologiske omverden. Så hva gjorde jeg? Jeg ryddet kjøkkenet etter Bursdagen - del II. Fikk tømt og satt på oppvaskmaskinen, ryddet og vasket benkeplatene og bordene, støvsuget, og ryddet bort tomme brusflasker og krøllete gavepapir. Deretter fikk jeg tømt oppvaskmaskinen nok en gang, slik at den sto tom og klar for en ryddig morgendag på kjøkkenet. Da huset igjen skinte i all sin prakt, og ikke viste tegn til tidligere invasjon, gled jeg ned mellom de myke putene i hjørnet av sofaen. Og der, ble jeg sittende og bla i alle mine gamle og koselige BoligPluss interiør-blader, og fant masse inspirasjon til små endringer i heimen....kanskje PC kræsj ikke alltid er så æsj likevel...
(blogger nå fra min noe tregere og eldre, men herlig Ferrari røde acer pc inntil videre, i tilfelle du lurte)

lørdag 7. november 2009

En prinsesse med dagens rosa fangst!



En lykkelig treåring med dagens beste presang, og en enda lykkeligere storesøster som endelig får ha sin i fred ;)

Birthday - part II


Så var det på'n igjen! Kake nr 2 er i ovnen, og lukten sprer seg som en deilig parfyme i huset. Klokken er bare 1030, men jeg føler jeg har vært oppe i en halv evighet allerede, og det har jeg jo også for Lissie var ferdig med å sove kl 0700. Det ble ekstra ille siden jeg ikke var i seng før kl 0200 i natt. Så her sitter jeg som en zombie og gruer meg til å starte på den store opprydningen og husvasken før inntoget starter kl 13. Kanskje jeg skulle bedt de komme litt senere heller...nei, den brukte jeg opp på forrige selskap. Siden jeg satte meg ned for å skrive har jeg vært oppe og avverget to slosskamper, tatt en veldig "stor" edderkopp, meglet over en ball, hentet potetgull som avledning og nikket og smilt opp til flere ganger, og latet som jeg har fått med meg det som ble sagt. Nå maser Lissie om cola, men hun trengte ikke være tre år for å skjønne når man skal spørre mamma om ting hun har lyst på, men som det egentlig ikke er tiden for nå. Det er en kunst hun har mestret lenge. Lille baby DeeDee, også kallenavn basert på ikke døpt navn, på 10 mnd har lært seg å reise seg inntil sofaen og står ved siden av meg og strekker armen inn og trykker i vei på de tastene hun rekker på PC'en mens jeg skriver. Jeg setter henne ned, og hun kommer tilbake før jeg rekker å rette opp skadene. Det må vel være en blogger i henne som vil ut tenker jeg. Mannen sover, men det nærmer seg tid for å stå opp; HURRA! Da skal han få blåse og henge opp ballongene, for jeg er ør nok i hodet som det er. Allie har en ball som er festet til en strikk, og den svinger hun rundt seg med stor fart selv om jeg de siste ti minuttene har bedt henne holde opp i frykt for at flatskjermen eller hodene til de to små skal ryke. Og der var hun i gang igjen og jeg roper:"HALLO! ALLIE!!??! Allie svarer helt uforstående:" Ka??" " Så går det to sekund og så roper Lissie:"HALLO! ALLIE!!??! Og nå er det i gang igjen mellom Lissie og Allie, og min daglige kamp om fred og fordragelighet er i gang. Ha en herlig lørdags formiddag, jeg har en brann å slukke..

fredag 6. november 2009

Rosa drømmer


Et supert tips jeg fikk av en venninne, og passer til alle med små barn som skyr leggetid. Det er ikke alltid barna ser barne-tv om kvelden, og da er det ikke bare bare å si at "nå er barne-tv slutt så nå må dere legge dere". Vi kan jo heller ikke si "nå er klokka syv og det betyr leggetid" De kan jo ikke klokken, og har ikke samme tidsbegrep som oss. Så vi har kjøpt en nydelig rosa prinsesse klokke og stilt den inn på 18.45. Når den ringer hver kveld så betyr det leggetid, noe som de enkelt kan forholde seg til ;o)

torsdag 5. november 2009

Selvmordsforsøk, velvilje, eller rett og slett.. what in the world was I thinking?!?


Ja, som dere vet så fylte Lissie 3 år i dag, og vi hadde invitert bestevenninnen og familien på 4, til en liten hyggelig middag. Den store familiefesten blir til helgen, men vi kunne jo ikke la være å feire litt i dag også. Ved kveldsbordet i går kveld følte jeg meg i det rause hjørnet og hørte meg selv spørre Lissie hva hun ville ha til middag på bursdagen. Jeg angret i det lyden kom ut av meg og ba i mitt stille sinn om at det ikke ble toro tomatsuppe, toro pannekaker eller pizza grandiosa. Lissie ville ha spaghetti! Ikke akkurat festmat eller hva jeg liker å servere gjester, men barnet hadde talt! Etter mye tankekvern fant jeg ut at jeg kunne ikke servere gjestene mine spaghetti, så jeg tenkte jeg kunne lage spaghetti til ungene, og pitabrød med tacofyll til oss voksne. Karbonadedeigen kunne jeg jo steke i ett så det ville ikke bli for mye bry. Så var dagen her, og plutselig var klokken to! Gjestene var invitert til kl fire, og der sto jeg med en sulten unge hengende fast i strømpebuksa, som for øvrig umulig kan være en medium, for den trakk sørover bare jeg beveget meg, en handleliste som ikke var gjennomført, et bad som trengte overhaling, full skittentøyskurv, full oppvaskmaskin, en unge på SFO og et bursdagsbarn som var lovet å bli hentet tidlig. Uæææh!! Stopp, pust, tenk! Sende melding om nytt klokkeslett til halv fem, fem, mate baby, hente Allie, hente Lissie, gå å handle..kan jo være hyggelig for Lissie å få velge noe godt til selskapet, hjem lage mat, vaske badet, skifte på ungene, resten får være til i morgen! OK, FULL kontroll, phew! Så var vi i bilen på vei til SFO og livet var bra! Mens Allie var ekstremt treg til å komme til bilen satt jeg og kikket etter henne, litt stressa mens jeg kikket på klokka og tonene fra Celebration strømmet ut fra radioen, Celebrate good times come on..let's celebrate! Da fikk jeg en ide om at det hadde vært morsomt å laget en cd med masse feire sanger som, Happy birthday to you, Bailando, celebration osv. Og den kunne vi spille hver gang en av oss har bursdag. Ville blitt koselige minner for barna senere, kanskje jeg kunne rekke det før gjestene kom..Der kom hun omsider og vi satte kursen mot barnehagen, ok, kjapt inn og kjapt ut, planen var klar. Lissie var feiret i barnehagen og kom springende med rosa Hello Kitty krone i hånden og rosa perle bånd rundt hodet. Personalet hadde masse å fortelle, og der kom nestlederen i barnehagen også. På vei ut traff vi på kjentfolk som også hadde tid til å slå av en prat, så når vi satte oss i bilen var planen ute av kontroll. Ok, pust, kjør, handle, hjem. På rema var det ut med alle av bilen, baby under armen, Allie i øyesyn og Lissie på slep i håndfast grep. Allie spør om de kan få ÉN "snope-ting" hver siden Lissie har bursdag, jeg vet jeg er i trøbbel når jeg er raus og hører meg si: ja, én!" Oppi handlevognen med baby,... hvor er Allie??, hvor er Lissie?? "Her mamma", Lissie titter opp, vill i blikket, fra snope-reolen med godtepose i hånden. Hva gjør jeg nå..."Allie! Hjelp Lissie med å ta LITT, mens jeg handler!" Melk, brød, bananer, kakepynt, potetgull, kesam, babymat, is..I'm set! Så kommer Allie med TRE digre "snope-ting". "Jeg sa EN, Allie" "Men Lissie har mer enn ein ting mamma!" "Da får dere dele hennes og så velger du en av tingene og legger de andre tilbake" OG så er vi i gang! Allie har forhandlingsevner og utpressingstaktikker, som ville kommet nordmennene i Kongo tilgode. Men mamma bukker ikke under! Så etter ti minutter, noen medfølende blikk, noen skeptiske blikk, en furten unge, og 1-0 til mamma, er jeg våt av svette og stressa på vei hjem. Kun ett siste hinder før vi er i hus, få ungene, klær, sekker og matvarer ut av bilen og inn i huset. Dette går unna i en tre-gang, og jeg er med ett nærmere målet! En koselig bursdagsmiddag med venner. NÅR KOMMER MANNEN HJEM??? Filler og, jeg glemte agurk og mais, må ha det, men det betyr at hjelpen kommer 5-10 minutter senere hjem.. Takk Gud for at jeg for en gangs skyld laget 1-2-3 kaken i formiddag og den kun skal pyntes..åå jeg må jo pynte kaken!(pes) Jeg starter på maten, badet får vente litt. Lissie hyler, nå krangler de om biler igjen, babyen vil ha mat, DER KOM HJELPEN! Hurra! "De skal ha på seg kjoler!" Mannen blir kastet inn i hverdagen med jakken og skoene fortsatt på. Babyen hyler høyere, inn i mikroen med middagsglasset, kutt opp løk, ut med glasset, og mate baby i mellom grønnsakskuttingen og kjøtt-stekingen. Bank, bank der er de! Fasiken heller, burde jeg tenke fasiken?..Skit i, fasiken heller, badet! Håper de ikke må på do enda! Gjesten spør om jeg trenger hjelp, "neida, har snart full kontroll"! Tre timer senere var det hele over, mannen hadde glemt å fortelle at faren i familien ikke kom så det var MASSE mat igjen, ungene sovnet fornøyde og utslitte på to minutter fulle av rosa kakekrem, cd'en var fortsatt kun en idè, kjøkkenet så ikke ut, og badet...for første gang på så lenge jeg kan huske, ahh...drit i! Sliten og ikke helt sikker på hva jeg har vært med på sank jeg ned i sofaen mens mannen tok kjøkkenet ;) Og her sitter jeg fremdeles! Ha en herlig kveld...hæ er klokken 23??? HVOR BLE KVELDEN MIN AV DA???

Seks?? Neei, eg har isse sett någen seks..


Gratulerer med dagen! Ai ai ai som tiden flyr. Tre år er gått siden mellomste jenta, som også for anonymitetens skyld får kallenavn basert på døpenavnet, men som heller ikker er døpt, Lissie, ble født med den første stormen i 2006. Og hun tar oss fremdeles med storm..hver eneste natt! Tre år er gått, men hvor har de egentlig gått? De har ikke gått til frisøren, for etter ammingen var det ikke hår igjen til frisøren. De har heller ikke gått på byen, for på siste bytur het utestedene Berlin, Chaplin og Nilsen & Vold, men ungdommen kikker på meg med tomme, uforstående blikk når jeg spør hvordan det er på disse plassene nå. Det eneste som vitner om at vi lever i den samme verden er de nikkende smilene jeg får når jeg mimrer om den glade afrikaneren, på gatehjørnet, som så lystig danset, spilte gitar og sang "Buffalo Soldier", for han har visst ikke lagt ned gitaren eller endret repertoaret enda. På trening har de i hvertfall ikke gått, for det var ikke vits i å stramme opp kroppen før den var ferdig med å produsere avkom for etterslekten. Det ville bare vært bortkastede minuskalorier, og ikke er jeg en til å sløse! Ikke har de gått noe særlig på tur heller, ble litt for hektisk når du ikke klarte å ha ungen kledd og klar til å gå ut før før middagen burde stått på bordet. Mannen min ville nok sagt at de for min del har gått på "nettet", men det sier han bare fordi de for hans del har gått ham på nervene. Vel, vel, gått har de i alle fall, for nå nærmer vi oss jammen meg 2010.
Hm, vent litt...kanskje de gikk i hi?...

onsdag 4. november 2009

Hva sa du!!??!!


Barn er herlige små folk med herlige store uttalelser! Denne er fra min eldste datter som for hennes anonymitet får kallenavn basert på døpenavn, hadde hun bare vært døpt;), Allie. Hun var ca fire år og vi var på badet og gjorde oss klar for dagen. Dette var på den tiden g-strengen fremdeles var en del av motebildet under klærne, og vi kvinner var villige til å ofre både komfort og normal bakterieflora for å slippe at trusekanten skulle vises gjennom buksene. Den dag i dag undres jeg hvorfor truse industrien brukte sååå lang tid på å komme opp med seamless variantene som skulle frigjøre oss fra strengen.
Aaanyway, tilbake til badet der jeg sto i min hvite g-streng og Allie satt på do og kom derfor i rett synshøyde til å betrakte min delvis bare bakside. Plutselig hører jeg en "fakta orientert fortell det som det er" stemme bak meg som sier: "Mammah...rompå di e så store at truså di passe ikkje te deg!"
Så kunnskapen blir; liten truse = stor rompe!

tirsdag 3. november 2009

Mat på et fat - eller rett fra gryta!


Jeg ELSKER mat! Det kan alle som kjenner meg skrive under på! Det beskrives kanskje best i en historie jeg ble servert nylig, som jeg forøvrig hadde avskrevet fra minnet. En venninne, en kamerat og jeg, var på China House og spiste søndagsbuffet for ca 13 år siden. Jeg forsynte meg så mange ganger at til slutt sa kameraten vår:" Nå e de' nok! Damer spise ikkje så møye! Eg bler flau! Nå sidde du her, ka ska du ha så ska eg henta te deg!" ;)

Jeg er ikke så flink til å følge oppskrifter, er av den typen som liker å prøve meg fram med ingredienser og krydder, masse krydder, som jeg liker. Det skal være masse smak, og kunne lages kjapt! Jeg kommer til å legge ut de av mine måltidspåfunn som har gått igjennom de strengeste kontrollorGANENE, nemlig mine tre små og en store!

Her har dere dagens som jeg kaller: Texmex kremet pasta, dermed basta!

Til familie med 2 voksne og 3 små barn, og er ferdig på den tid det tar å koke pastaen ;)

400 g Kyllingkjøttdeig brunes
1/2 pose tacopulver tilsettes sammen med litt vann
1 ss paprikapulver
Smak til med salt og pepper og la koke noen minutter
(Hvis det er kun til voksne kan du i tillegg ta litt cayennepulver i, for å spice opp ytterligere)

Stekes:
1 løk i store nok biter til at barna kan plukke de ut ;)
1 rød paprika som over
Ca 4 champignon som over
Litt mais etter smak
(Ellers er det bare å hive oppi det dere liker av grønnsaker ;))

Kokes al dente:
Ca 400 gram fullkornspasta av ønsket slag, vi brukte spaghetti denne gang
Hell av vannet og tilsett litt matfløte slik at pastaen blir kremet.
Tilsett resten av tacopulveret og bland det inn i pastaen.

(Blir den for "vannete" kan du blande ut et par ts mel i litt vann og tilsette grønnsaksblandingen over, og la det koke noen minutter. Matfløten kan sikkert byttes ut med å tilsette mager kesam helt til slutt for et magrere alternativ, men dette er foreløpig uprøvd ;) OBS! I tilfelle må den ikke kokes etter at kesam er tilsatt)

Hell kyllingkjøttdeigen og grønnsaksblandingen over i pastagryta og bland det godt inn.

Severes rett fra gryta, enten alene, eller med brød og salat.

Velbekomme! (mmm...nå fikk jeg lyst på restene i kjøleskapet...)

Søvnløs i Stavanger


Med tre barn i alder 7 1/2, 3 og 10 mnd, er god søvn absolutt nødvendig for en harmonisk hverdag. Det er bare så synd at for hvert barn du legger til i kabalen, jo dårligere odds får du for en god natts søvn! Om babyen for en gangs skyld sover igjennom natten, så kan du banne på at storesøster på 3 ser det som sin oppgave å avlaste sin lillesøster. Du har akkurat lagt hodet ned på puta, egentlig et par tre timer etter du burde, for du nyter alenetid i et uvanlig stille hus, og du kjenner etter en liten stund at du glir inn i den deilige søvnen. I det du er på vei til å overgi deg fullstendig til drømmen blir du med et skrik dratt rett inn igjen i hverdagen.... eller hvernatten, som det har blitt hos oss. Og når du i tillegg har soverom i to forskjellige etasjer, blir du springende opp og ned i halvsvime med ett øye igjen for å prøve å ikke våkne helt, med din egen gråt staggende i halsen etter tredje runde, ja da føles det som om livet virkelig går i mot deg! Når du da kommer tilbake på soverrommet og legger deg ned ved siden av en mann som sover så tungt at han ikke har fått med seg at noe engang har hendt, gir du ham et godt dult i sia for å flytte ham lenger bort på sin side av senga, slik at du slipper å bli liggende sur å kikke ham i de lukkede øynene, grønn av misunnelse for hans sovehjerte...jaja, var det ikke en klok mann som engang sa; "Sove, kan man gjøre i graven" Og da tenker jeg...så hvorfor i huleste sto ikke HAN opp med ungene hver natt og lot kona sove???

Trebarnsmamma, datter og kone - som fortjener en prinsessekrone!


Vi lever i et samfunn som er i stadig forandring, og i en tid som flyr avgårde i en hastighet selv Supermann ville hatt problemer med å skru tilbake. Skal vi klare å henge med i svingene, må vi kvinner være som selveste, Superwoman. Vi skal være mor, kone, barn, ansatt, kollega, rengjøringsassistent, kokk, lærer, husholdningsansvarlig, innkjøpsassistent, og samtidig sexy eskorte ;) Dette er en ærlig blogg på veien, til å senke kravene og forventningene, og finne fram til rytmen av et enklere liv. For min del- en enklere Siw ;) Velkommen til mitt liv, mine tanker og mine innfall!